Det er slett ingen selvfølge at man stiller opp når man er vitne til at noen blir urettferdig behandlet, eller snakket stygt om. Enklest vil det garantert være å se vekk.... og ikke blande seg inn. For hvem vil vel skape trøbbel, eller havne i en konflikt?!? Til og med å si i mot andre kan være en belastning.
Å si i fra innebærer ofte at man selv stiller seg laglig til for hugg - og utsetter seg selv for både det ene og andre. Kanskje er man selv "neste offer". Vi lar redslen styre oss... og tar 2 skritt tilbake. Naturlig redsel/frykt.
For hvem liker ikke litt skikkelig sladder? Klart det er spennende å høre og snakke om spennende ting som skjer med andre. Men vi må også huske at historier ofte endrer seg fra gang til gang når de blir fortalt. Og dette kan selvsagt "skade" de det handler om på en måte man ikke selv tenker på.
Tror de fleste har en svakhet her... vi lytter kanskje litt for mye.... og selv om vi ikke forteller historien videre, så gir vi på en måte vårt samtykke - "Den som tier samtykker", er det noen som sier. Enig?
Vi skal selvsagt ikke blande det virkelige skadelige sladderet, og det litt dagligdagse harmløse.
Uansett, så synes jeg vi alle skal bli flinkere til å være "tilstede" og faktisk bry oss om andre.
For mange betyr det uendelig mye at noen tør å "speak up" på deres vegne. Støtte, som gis i andres selskap kan være avgjørende for grunnleggende motivasjon og lyst til å stå opp om morgenen.
Jeg tror egentlig det kalles å være et "medmenneske".
Når jeg var mye yngre, og gikk på skolen, var jeg den som gikk i mellom når noen ble mobbet. Ja - det er klart jeg også både baksnakket og lyttet til baksnakking. Det tror jeg de fleste gjorde når de var unge og usikre. Men nå bør vi kanskje ha vokst fra det?
Det er kanskje greit å stilles litt til ansvar når man går over streken med sladder. Jeg er hvertfall gammel nok til å tenke konsekvens, uten at jeg på noen måte er en helgen her!
DET skal jeg ikke påberope meg.
Men det jeg skal gjøre er å oppfordre alle til å tørre å si i fra, på egne vegne og på vegne av andre hvis det trengs.
Det tror jeg lønner seg i lengden :)
Ha en fin mandag videre - så høres vi snart!
Vi skal selvsagt ikke blande det virkelige skadelige sladderet, og det litt dagligdagse harmløse.
Uansett, så synes jeg vi alle skal bli flinkere til å være "tilstede" og faktisk bry oss om andre.
For mange betyr det uendelig mye at noen tør å "speak up" på deres vegne. Støtte, som gis i andres selskap kan være avgjørende for grunnleggende motivasjon og lyst til å stå opp om morgenen.
Jeg tror egentlig det kalles å være et "medmenneske".
Når jeg var mye yngre, og gikk på skolen, var jeg den som gikk i mellom når noen ble mobbet. Ja - det er klart jeg også både baksnakket og lyttet til baksnakking. Det tror jeg de fleste gjorde når de var unge og usikre. Men nå bør vi kanskje ha vokst fra det?Det er kanskje greit å stilles litt til ansvar når man går over streken med sladder. Jeg er hvertfall gammel nok til å tenke konsekvens, uten at jeg på noen måte er en helgen her!
DET skal jeg ikke påberope meg.
Men det jeg skal gjøre er å oppfordre alle til å tørre å si i fra, på egne vegne og på vegne av andre hvis det trengs.
Det tror jeg lønner seg i lengden :)
Ha en fin mandag videre - så høres vi snart!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar