Sykelønnsordningen, og diskusjonen rundt, er meget heftig debattert i media.
Det er en spennende diskusjon å følge... og jeg må innrømme at jeg følger den med en viss "skepsis".
Tallenes tale er klar: JA, vi har altfor høyt sykefravær her i landet!
Om dette hersker det ingen tvil. Der det hersker tvil, er først og fremst rundt løsningen. Og her er forslagene mange. Noen gode.. og noen mindre gode... ja, rett og slett dårlige.
Først skal noe gjøres helt klart fra min side: Det er lov å være syk. Det er lov til å ha syke barn. Og det er lov å være syk, uten at det synes utenpå. Så hvorfor, eller hvordan syke folk er har vi faktisk ikke noe med. Sykdom , skal respekteres, selv om vi ikke nødvendigvis skjønner det.
Det vi ikke skal respektere, er at det fantastiske systemet vi har utnyttes. Konsekvensen av misbruk, er at denne sjeldne ordningen blir tatt fra oss. Noe vi bør se svært alvorlig på.
Det skal aldri lønne seg å ikke være produktig for samfunnet, på den ene eller andre måten. Her er vi alle svært verdifulle. Vi skaper alle viktige verdier ved å gå på jobb!
Jeg er ikke villig til å betale mer skatt, for at nabo`n skal utnytte egenmeldingsmulighetene vi er så heldige å ha. På den annen side, er jeg heller ikke villig til å "betale" de gangene jeg virkelig er syk, og ikke kan gå på jobb.
Men hvilken ende av problemet begynner vi i???
Sier vi at NÅ skal det koste oss alle å være borte fra jobb? Eller er vi villig til å se på HVORFOR sykefraværet er høyere her til lands enn andre steder vi kan sammenlikne oss med?
Det er få av oss som motiveres av trusler. I utgangspunktet blir vi stive, redde og engstelige av å stadig se oss over skuldren og lure på når neste influensabølge kommer, og faktisk da regne med å tape penger på å være sengeliggende i 1 uke.
I mitt hode fungerer motivasjon og støtte bedre. Jeg sier ikke med dette at det skal sys puter under armene våre. (Noe "egenmotivasjon" må vi alle bidra med.) Men det må faktisk lønne seg for oss å gå på jobb. Hvikle enkle ordninger kan vi så lage, slik at folk ikke tar en 3-dagers egenmelding, når man egentlig bare hadde behov for sengen i 1 dag?
Hva med å gi en eller annen form for bonus, for et "perfekt oppmøte" gjennom et helt år? Eller kanskje ha en prosent med bonus som blir mindre og mindre, regulert av hvor mye fravær vi har.
Nå sier du sikkert at det er hårreisende at man skal belønnes for noe som først og fremst er en selvfølge..... hadde jeg rett? :)
Nå er det slik at mennesker er mennesker.... vi har ulik arbeidsmoral. For meg er det bedre at vi får folk tilbake ved belønning, fremfor å fjerne en super ordning. Billigere også, antagelig.
Problem nr 1 er nok dette å ha eierskap til at du/jeg bidrar. Stikke fingeren i jorda og se seg i speilet, er ikke alltid like lett. Ikke for noen.
Men når noen leger faktisk skylder på pasientene sine.. og "innrømmer" at de har mistet autoriteten rundt dette med sykemeldinger, da blir jeg provosert!
For meg er det en total ansvarsfraskrivelse, og i dette tilfellet helt 100% uakseptabelt.
Det kan da umulig spille noen rolle om pasienten kommer til legen å sier at han/hun ønsker å sykemeldes i 1 mnd. Legene må jo alle vurdere hvert enkelt tilfelle. Det er ikke vi som skal sette egen diagnose. Det er ikke vi som skal sykemelde oss selv. Selvsagt skal man ha en åpen dialog.... men legene må slutte å skylde på sterke og krevende pasienter, og TA TILBAKE MAKTEN!
Ingen unnskyldning. Mest flaut at det er faktisk er uttalt. Snakk om mangel av ryggrad.
Avslutningsvis vil jeg igjen påpeke at vi alle har et ansvar. Man kan ikke lengre tenke at dette ikke angår meg. Plutselig er du rammet, på den ene aller den andre måten!
Ha en fin dag, og sørg for å delta i debatten om sykelønnsfremtiden! :)
