Nå i disse OL tider er det jammen mange følelser i sving. Både hos utøverne og tilskuerne.
Ikke så rart kanskje, da de fleste som deltar har forberedt seg i mange år til disse lekene. Det er alvor.. og betyr mye!
Jeg er rett og slett skikkelig myk i denne forbindelse. Hater å se folk som ikke klarer å innfri sine egne eller andres krav. Fallhøyden er enorm. Derfor vet jeg med sikkerhet at jeg aldri kunne utsatt meg for den type press.
Til tross for at lekene kun har vart noen få dager, har vi allerede vært innom store opp - og nedturer. Bare i går stakk det i hjertet mitt, da Finske Poutala (bilde) dessverre ikke klarte å levere varene på 500 m . Han var så lei seg, så lei seg......og da han lot seg intervjue av NRK etter løpet, kunne man se at han hadde grått.
Med bittesmå marginer, er det lite som skiller suksess og fiasko!
Samtidig var vår egen Petter Nortug på skikkelig "kosetur" i skogen i Canada. Og se hvilken skandale det da blir på alle avisforsider i dag!
Ikke bare blir vi mobbet av andre nasjoner(svenskene), men det er jo nesten erklært landesorg i gamlelandet - for dårligere OL resultat har ikke langrennsgutta levert på år og dag.
Hvor enkelt er det å leve med et slikt ansvar på skuldrene sine?!?!
Hjemme i stua kommenterer vi villig vekk hvordan vi selv kunne gjort det bedre... hehe ..... det kan da ikke være såååå vanskelig dette her! :)
Engasjement er supert.... og viktig. Selvsagt skal vi bry oss om resultater i en slik konkurranse. Olympiske leker bringer oss sammen...skaper engasjement og glede. Det skaper sterke følelser!
For deltagerne, mange av dem, er dette i tillegg et levebrød.
At noen sier at vi skal huske på at dette bare er en "lek", kan sikkert for mange virke provoserende. Noe jeg forstår.
Idrett på dette nivået er ramme alvor.
Min fantastiske mormor, som dessverre døde for mange år siden, var en ivrig tv-titter under OL på Lillehammer. Hun var da en godt voksen dame på over 80 år, og engasjert som få!
Denne dama hadde bare et "problem": Visst var det hyggelig at Norge tok med seg mange av de gjeveste plasseringene, men helst hadde hun sett at Dæhlie og de andre heltene hadde delt sine medaljer med noen av de andre hardtkjempende nasjonene! :)
"Nå har jo vi vunnet så mye.. jeg synes de kunne latt andre vinne nå..."
Jeg respekterer enda min mormor for hennes fantastisk fine og varme tanker for andre. Men i den virkelige verden må man i blant kjempe seg foran andre og sørge for å trekke det lengste strået.
Tap og vinn med samme sinn, er det noen som mener.
" IKKE SØREN! ", mener nå jeg :)
Håper uansett dere fortsetter å kose dere med OL.
Til sist skal jeg gi dere et "stalltips" på et veldig anvendelig tilbehør til kylling, kjøtt og fisk, med en lett Asiatisk vri.
Kok ris med 50% kokosmelk og godt med salt. Smaker fortreffelig! ;)
Ha en strålende kveld!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar