Det er klart man bryr seg om vennene sine. Og jeg har egentlig tenkt at den litt overfladiske "How are you?" de har i feks USA, ikke finnes på samme måte her i Norge. Det er jo i grunnen bare en ren høflighetsfrase, hvor det eneste godkjente svaret er "Fine. How are you?"
Å spørre folk hvordan de har det, er rett og slett en måte å innlede samtalen på.
Men hva skjer egentlig når den man spør ikke svarer "Bra!".. men kanskje heller sier " Nå sliter jeg litt", eller " For å være ærlig, så har jeg det ikke så bra nå" ?
For det første, er det ikke et svar vi venter oss. Og for det andre, så krever det svaret et oppfølgingsspørsmål. Det er i seg selv ganske vanskelig. For alle har det da bra, ikke sant?
Jeg merker selv at jeg blir satt ut, når mennesker jeg ser som sterke, og gjerne "super mennesker" , sier at de sliter litt. Faktum er jo at alle, i blant, synes ting butter litt for mye imot. Men det er liksom ikke helt "akseptert" å si det, av en eller annen merkelig grunn.
Jeg tror uansett at de som går rundt å alltid er så kjempe lykkelige og tilfredse, er de som har det aller tyngst. For er man lykkelig HELE tiden? Ulykkelig er uansett ikke alternativet til lykkelig, i min bok.
I det store og hele har vi det veldig bra. Det gjelder de aller fleste. Men innimellom skjer det ting, enten med oss selv eller folk vi er glade i, som gjør oss litt mer tankefulle. Vi har ikke vondt av å reflektere litt i hverdagen. Så lenge vi ikke drukner i det.
Ta vare på hverandre... og lytt til svaret du får, når du spør noen hvordan de har det. Ikke la det være en standard frase i alle sammenhenger.
Ha en strålende søndag, og sørg for å lade batteriene til den nye uken som venter oss. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar