David og Goliat

Alle har vel følt seg totalt maktesløse og urettferdig behandlet av en eller annen "overmakt". Enten det er bankvesenet, et idiotisk parkeringsselskap, helsevesenet eller skattemyndighetene, for den saks skyld.
I det fleste tilfeller har man søren ikke mye man skal ha sagt... til og med selv om man har en viss form for dokumentasjon i saken. Har de tatt en avgjørelse, er den på et merkelig vis urokkelig.
I tillegg er det jo slik at de tror de har rett til å snakke til deg som om du er et lite barn. Interessant i grunn...... For mange godtar nok deres avgjørelse og talemåte, helt uten å stille spørsmål. Man orker rett og slett ikke å sloss.



I det siste har jeg fått høre om en "spennende" sak som omhandler tyveri av et kredittkort.
Og her må jeg si at banken har sagt de frekkeste og mest spekulative ting jeg noen gang har hørt.
Når man står i denne situasjonen, og faktisk har blitt frastjålet sitt kredittkort....som i tillegg har blitt tappet for penger, da er man i utgangspunktet veldig fortvilet. Og man vender seg naturlig nok til banken for gode råd og hjelp.
Der forventer de fleste å bli møtt med en viss forståelse. Hvertfall et ønske om at fakta skal komme på bordet raskest mulig. Det kalles vel kundeservice.
Når man i stedet blir anklaget selv, helt uten grunn, for uaktsomhet... da må jeg si at jeg blir sjokkert. Enda værre er det at de også foreslo at det kunne være fornærmedes samboer, som stod bak tyveriet!!!
Hva svarer man på det da?!? Må si at det er laaaangt over grensen for hva som er greit, i min bok. Jeg opplever ikke at de da ønsker å finne ut hva som faktisk har skjedd... men heller rette en pekefinger mot det menneske som ringer dem for veiledning.
At man i tillegg har vært en lojal og god bankkunde gjennom mange år, spiller heller ingen trille.
Man blir raskt veldig ansvarlig for det andre har gjort mot deg - og det er skremmende i utgangspunktet. At en drittsekk har ranet deg, trenger faktisk ikke være din feil. Og man opptrer ikke grovt uaktsomt fordi man bruker bankkort i butikken. Ja, man skal passe på at ingen ser pinkoden din.... selvsagt. Men man kan da ikke ligge over kortterminalen med hele kroppen, heller. Det aller tryggeste er å IKKE bruke kortet, da!!
Man kan sikre seg etter alle kunstens regler... men det er søren ikke sikker det heller hjelper.
Jeg skjønner at banken stiller spørsmål. Det er ikke der problemet ligger. Problemet ligger i det å ikke oppleve å få den hjelpen man trenger. Kan man ikke stille noen krav til sin egen bank?!
Skal man ikke behandle kunden respektfult og prefesjonelt?

Ikke vet jeg hva dere tenker... men jeg hadde aldri i verden gitt meg uten kamp i en slik sak.
Ta opp kampen, koste hva det koste vil. Man trenger ikke "ta alt for god fisk".
Still spørsmål om dine rettigheter og muligheter - og stå på krava! :)


Jeg heier på alle som opplever å sloss mot en urimelig "overmakt" !